lørdag 7. januar 2012

Helse tar tid og behandlingen skal være forsvarlig

(Kommentar påmtrykk i avisa Sør-Trøndelag 7.1.2012) Sør-Trøndelag skriver om Samhandlingsreformen på lederplass 4. januar og uttrykker bekymring for gjennomføringen. Det er viktig å understreke at Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal bidra til å gjøre framtidige helse- og omsorgstjenester bærekraftige. To hovedmål med reformen er å legge til rette for bedre folkehelse og å få en tydeligere ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med økte oppgaver for kommunene. En viktig ny oppgave for kommunene er en plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnplasser for pasienter hvor kommunene kan tilby forsvarlige tjenester. Dette krever tid og tilrettelegging og plikten inntrer derfor ikke før 1. januar 2016. Oppgaven kan gjerne løses i samarbeid mellom flere kommuner. Ved årsskiftet trådte to nye lover i kraft. Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Folkehelseloven stiller krav om et systematisk og tverretatlig folkehelsearbeid i kommunene for å fremme helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Helse- og omsorgstjenesteloven er en sammenslåing av den tidligere Kommunehelsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven. Nytt i denne loven er blant annet at kommunene må betale for utskrivingsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten fra dag en og kommunene får også et medfinansieringsansvar for deler av spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder det siste er dette en teknisk overføring av penger fra spesialisthelsetjenesten til kommunene som sistnevnte skal bruke til å betale deler av kostnadene når kommunens innbyggere bruker spesialisthelsetjenester. Hvis innbyggerne i en kommune bruker spesialisthelsetjenester omtrent som før vil dette ikke føre til noen endringer for kommunens økonomi. Klarer kommunene å bygge ut tilbud som på sikt reduserer forbruket av spesialisthelsetjenester vil kommunene få en økonomisk gevinst. Medfinansieringsansvaret skal være en gulrot for utvikling av helsefremmende tiltak eller behandlingstilbud i kommunene. Avisa Sør-Trøndelag uttrykker særlig bekymring for kravet om at kommunene må betale for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Dette er nå vedtatt i lovs form og er ikke noe sykehusene kan la være å fakturere. Det er heller ikke så dramatisk som det kan høres ut. Det er lagt klare føringer for når en pasient er å regne som utskrivingsklar. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å varsle kommunene så snart de ser at det vil være behov for kommunale tjenester og detaljer i samhandlingen skal avtalefestes. En forutsetning er uansett at det ikke lenger er nødvendig med behandling i spesialisthelsetjenesten. Ofte vil det dreie seg om utskriving til hjemmet uten videre oppfølging. For en del pasienter og særlig eldre, kan det være vanskelig å klare seg på egen hånd etter et sykehusopphold og det er behov for kommunale tjenester som hjemmesykepleie, rehabiliteringsopphold eller sykehjem. Kommunene har også gjennom tidligere lovgivning hatt plikt til å tilby dette, men har ikke vært nødt til å betale for manglende etterfølging av denne plikten før etter 10 dager. Det er altså ikke sykere pasienter enn før som skal skrives ut, men kommunen kan ikke vente med å oppfylle sin plikt uten å måtte betale for det. I Sør-Trøndelag har det først og fremst vært Trondheim kommune som har hatt problemer med å ta i mot utskrivingsklare pasienter. De 24 andre kommunene har som regel et tilbud klart når behandlingen på sykehus er ferdig. For disse vil det nye kravet ikke innebære store endringer. Om en kommune ikke klarer å stille med et forsvarlig tilbud fra den dagen pasienten er utskrivingsklar fra sykehus blir pasienten liggende på sykehuset. Stortinget har vedtatt å overføre 560 millioner fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i budsjettet for 2012 til å betale for dette. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ansvar for tilsyn med helsetjenesten i fylket. Kravene til forsvarlighet er tydelige i både Spesialisthelsetjenesteloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Jeg har tillit til at både sykehus og kommuner vil bestrebe seg på å gi forsvarlig pasientbehandling også i 2012. - Posted using BlogPress from my iPad

Location:Sommerfjøsekra,,Norge

mandag 14. mars 2011

Part of the melting pot

En merkelig dag som startet ganske brått. USA gikk over til sommertid i går og det kom litt overraskende. Sagt på en annen måte sov jeg alt for lenge på søndag til å klare korrigeringen til mandag. 6.45 kjentes derfor veldig ut som 5.45.
Litt trøtthet var kanskje det som skulle til for å gjøre meg konsentrert. Jeg har jobbet godt hele dagen og gjort mye nyttig med masteroppgaven og enda fått tid til innovasjonsprosjektet jeg er med i.
Nå var det egentlig ingen av delene jeg vill skrive om. Jeg var på vei hjem fra universitet. I dag med buss på grunn av dårlig vær. Jeg satt opptatt med å lese trivia fra en iPhone app da jeg plutselig ble oppmerksom på medpassasjerene mine. For en fantastisk forsamling. Her var mennesker av alle kulturer og kulører. I USA hører jeg til gruppen non-hispanic white og til forskjell fra Time-ekspressen til Trondheim, her var vi klart i mindretall. Det forteller litt om studentene på Berkeley at et klart flertall på bussen var fra Asia. Plutselig forstod jeg at denne kulørte hverdagen snart skulle gå ut på dato og snart ville det sitte en annen traust trønder på nabosetet. Ikke noe galt i det, men jeg forstod at jeg måtte verne om opplevelsen.
Nå som jeg var blitt var omgivelsene fikk jeg nye gode opplevelser da jeg forlot bussen. Selv om det er grått og regnfullt i dag, var det umulig å overse VÅREN. Det kvitret og spratt uansett hvor jeg gikk og det vårvarme yret gjorde meg - ja nettopp, våryr. Godt med et kamera på telefonen så går det an å dele opplevelsen med andre.

torsdag 3. mars 2011

Travelheten lenge leve

I forhold til andre i husholdet er jeg en relativt lavfrekvent blogger og verre en jeg hadde tenkt det.Så snart semesteret var i gang, forsvant de fleste hullene i timeplanen og de få som var igjen har blitt brukt til reiser og besøk. Hanna har vært i Norge og fått nytt visum. Vi har feiret 21-årsdagen hennes i Las Vegas, fått klemt inn en tur til Grand Canyon og reist i skytteltrafikk til flyplassen for å si velkommen og farvel.
Nå er det skole for alle pengene. Jeg har 7 forskjellige klasser i vårsemesteret.
1. Health and Social Behavior
2. Aging and Public Health
3. Interdisciplinary Seminar
4. Designing Innovative Solutions in Public Health
5. Faculty Research Seminar
6. Information Systems in Public Health
7. Global Burden of Disease and Comparative Risk Assessment
I helga skal jeg gjøre ferdig hjemmeeksamen i Health and Social Behavior og da blir det et fag mindre. Da er det bare igjen en 15 siders artikkel om aldring, en liten artikkel om informasjonssystemer, en hjemmeoppgave i comparative risk assessment, et innovasjonsprosjekt og selvfølgelig masterprosjektet mitt som har kommet litt sent ut fra startgropen. Ingen fritidsproblemer framover, men jeg klager ikke. Stort sett lærer jeg noe nytt hver dag og jeg omgir meg med utrolig mange trivelige og spennende mennesker. Kanskje får jeg tid til en blogg eller to også.

mandag 10. januar 2011

Napa

Det nærmer seg semesterstart, men ennå har studenten noen dager uten forelesning. I går var vi på noe så uvanlig som en gammeldags søndagstur. Napa Valley ligger mindre enn en times kjøring fra Albany, allikevel har vi ikke tatt oss tid til et besøk før denne nydelige, kalde søndagen i januar. Søndag formiddag er kanskje ikke rette tidspunkt for å oppdage vinens Mekka i California og vi skal tilbake for mer. Turen var allikevel vellykket. Naturen i Napa Valley var ganske annerledes enn i East Bay, mer frodig og grønt. I tillegg dominerte selvfølgelig vinrankene. Vi kjørte forbi vakre gårder og amerikanske chateuxer og mange kjente navn som Mondavi, BV, Behringer og Mumm. Mange steder har vinsmaking å by på og spisesteder var det plenty av. Jeg gleder meg allerede til neste besøk. Da med bilder.


- Posted using BlogPress from my iPhone

fredag 24. desember 2010

Red Oak Avenue Times - 2010


Christmas in Berkeley

Av naturlige årsaker blir Sommerfjøsekra Tidene innstilt i år. Det rapporteres fra folk i gata at redaksjonslokalene er mørke, og det er ingen tegn til liv der. Uvisst hva som har skjedd.
I stedet får dere kose dere med nytt fra den andre siden av Atlanteren.
Igjen tid for oppsummering av et år, synes ikke det er lenge siden sist. Året 2010 har både vært ”på det jevne” og samtidig veldig annerledes. Alle leserne av denne avisen vet vel at 4/5 av familien nå befinner seg i utlendighet. Skulle da tro at livet ble helt annerledes, men hverdag er hverdag uansett hvor man befinner seg. Årets første måneder var veldig preget av usikkerhet på om Jan kom inn på Berkeley, og etter hvert planlegging av et år borte. Vi har fått merke byråkratiet i USA og Norge til fulle. Jan fikk tidlig vite han kom inn, men det tok måneder før han fikk det bekreftet skriftlig. Og før han hadde studentbevis, kunne vi ikke søke om visum eller bolig. Så alt ble i siste liten, men det ordnet seg. Han måtte fly til Oslo og hente visumet 2 dager før avreise!
Men til California kom han, og har stortrivdes. Inger Martha holdt skansen hjemme hele sommeren og passet på at all post ble stoppet og alle regninger på autogiro. Håper det ikke ligger noen inkassovarsler og venter på oss i 2011!
Midt oppe i alt planleggingsstresset i vår, tok vi oss en lang påskeferie på La Manga. Alltid deilig å komme dit. Det var veldig varmt i påska i år, så de tøffe var uti Mar Menor og badet. Påskeprosjesjonen  langfredag i Cartagena var også en opplevelse. Hanna og Oda dro hjem alene påskeaften, og de voksne forlenget ferien med en uke. Tok sølvbryllupsfeiringen i Alhambra. Vi hadde aldri tid og råd noen bryllupsreise i 1985, så vi tok det igjen nå, 25 år etter. Alhambra var flott, og ekstra artig å lese boka Hjemkomsten når vi akkurat hadde vært i Granada.

Mater familias
har de siste månedene fått ny jobb. Søkte ikke på den heller, men ble headhuntet til jobben som hushjelp i California. Vasker opp, rydder og handler. Og som husholdersker i gamle dager i Norge, inneholder jobben også andre plikter/ gleder (alt etter hvordan man ser på det).
Skal vel ikke klage på tilværelsen her, men det er en ny opplevelse ikke å skulle på jobb.  Har gode dager hvor jeg kan gjøre hva jeg vil (når husarbeidet er unnagjort, har en streng arbeidsgiver). Bruker dagene her på ut og gå eller på trimrommet. Samt at Hanna og jeg kjører en del turer. Har med meg 16 gigabyte lydbøker, i Poden er helt full. Annenhver fredag er jeg med i en International Tea an Talk gruppe. Koselige folk, men jeg er nok den eldste der. Det er mange på vår alder her i Studentbyen, men det er asiatiske besteforeldre som er med og passer barnebarn når de unge er studenter. Om morgenen er det Tai Chi på idrettsbanen og det må bare oppleves.
I Norge har det vært stabilt kaldt ukevis denne vinteren, så mtp min reumatisme, har dette vært rette året å være borte. Veldig lettvint bare å slenge på seg en jakke og joggesko. Skjønner nå til fulle nordmenn som bor til Syden om vinteren, det er bra for helsa når man blir eldre.

Oda
Oda avsluttet første videregående på Ringve videregående i juni. Musikk, dans og drama var veldig fint, men reisen gjorde henne sliten. Det beste var nok venninnegjengen som hun fortsatt har regelmessig Skype-kontakt med.
Oda reiste til USA en måned før søster og mor for å få litt ferie før high school. Den ble brukt til road trip til Forks, WA. For de som ikke vet hva Forks er så foregår handlingen i Twilight bøkene og filmene der. Vi brukte 5 dager på omtrent 3000 km. Oda lærte pappen sin alt som er verdt å vite om Twilight. Et av årets store høydepunkter var da den utvidete DVD versjonen av film tre ”Eclipse” kom i posten for noen dager siden.  Med i pakken var et hefte med bilder av The Biggest Nordig Twilight Saga Fans og på sidene med bildet av de fire norske var Oda foran velkomstskiltet til Forks.
Albany High School har ikke vært blant høydepunktene. Selv om skolen har et godt faglig rykte var det vanskelig å få innpass i miljøet. De fleste elevene hadde kjent hverandre siden barneskolen og klikkene var tette. Uforståelige fag som US Government har ikke gjort det bedre. Ut over høsten ble hun kjent med Olenka og vennene hennes og fra da av har det sosiale vært mye bedre. Uansett gleder Oda seg veldig til å komme tilbake til Norge og ikke minst Lillemor.  Spør du Oda er ikke USA  hennes ting i det hele tatt og hun ser fram til å bli ferdig med oppholdet. 

Hanna
nyter livet i California denne høsten/vinteren. Hun sier hun storkoser seg, og nyter at hun ikke har lekser og studier for en gangs skyld. Fullførte 1. året på Medisin på NTNU, før hun ble med til San Francisco/Bay Area. Skal bruke dette året til å tenke over hva hun vil fortsette med, studier eller noe helt annet. Blir spennende å få vite hva hun bestemmer seg for.
I alle fall nyter hun å ha et friår. Bruker mye tid på å blogge. Har også begynt å spille gitar og hun har kjøpt seg redigeringsprogram og spiller inn sanger på Mac en. Men mest av alt går hun sin mor til hånde, i alle fall er det hun som oftest kjører når vi er ute.
Californisk førerkort har hun også tatt, så vestkysten kan bli utrygg. 

Sjur

Sjur i leiligheten på Steinkjer
Er fortsatt på Steinkjer på MultiMediaTeknologi.  Deler også i år leilighet med Steinar. Det ser ut som at han stortrives med det. Av de rapportene vi får, er han ivrigere med skolearbeidet i år enn tidligere. Han var ikke spesielt glad for å bli etterlatt i Norge, men høsten har gått kjempefint. Greit å forlate redet.
I vår hadde klassen filmprosjekt. De spilte inn en skrekkfilm -Niding- på Munkholmen, og hadde visning der helga 18.-19. juni. Det var et forferdelig regnvær i Trøndelag den helga, så det passet utmerket til filmes tema. Han hadde sin sedvanlige Stavangertur i sommer. Samt at han og mammaen hadde en langhelg i Amsterdam da de fulgte Oda på veg til Amerika. Andre høydepunkter var årets Storåsfestival samt at han i høst var med på å spille inn en musikkvideo til Silje Karlsen.
Av negative ting har Sjur utviklet kronisk elveblest i høst. Han trodde først det var masse myggstikk, så trodde vi det var veggdyr i leiligheta i Steinkjer. Helga før vår avreise til USA, hadde han kroppen full av kløende vabler. Lite moro å reise fra ham, men han fikk time til hudlege som konstaterte kronisk elveblest. Han klør og klør. Heldigvis er Sjur en tålmodig person, det er nok mange som ville taklet dette dårligere enn han. Det han synes er verst, er at hver gang han smaker alkohol blir kløen og utslettet verre. Av to grunner ble min avreise til USA utsatt en uke, og Sjur og moren tok derfor en helgetur til Kristiansund. Søndag hadde vi en fantastisk tur langs Atlanterhavsvegen. Vi var også så heldige å treffe min kusine Åse, som jobber i Kristiansund. Hadde en utrolig koselig lunsj hos henne. Takk, Åse. 

Jan
Jan har litt problemer med å huske hva han foretok seg før 30. juni. Siden da har hodet blitt fylt med så mye rart at tidligere kronologi er litt i dimma. Noen høydepunkter fra våren går det allikevel an å holde styr på. Den store opplevelsen våren 2010 var nok påskeferien på La Manga som Inger Martha allerede har skrevet om. Sølvbryllupsturen til Granada med overnatting på Paradores i Alhambra var en verdig markering. Mye av våren ellers var brev og e-poster i alle retninger for å få ferdig alt til avreise 30. juni.
Fellesopplevelsene skal vi komme tilbake til, men jeg må skrive litt om studenterfaringene. Sommeren alene i stor leilighet og med Introduction to Biostatistics hengende over meg var en spesiell opplevelse. Et travelt og veldig egoistisk liv, men jeg fikk tid til å bli kjent i nærområdet og få tilbake ferdighetene som student. Så kom Oda, så kom Hanna og til slutt Inger Martha. Leiligheten ble full av liv og lyd og tilværelsen fikk to bein å balansere på. Høsten har vært travel og spennende. Jeg har studert ungdomshelse, epidemiologi, helsepolitikk og administrasjon, miljørettet helsevern og aldring. Mye tid har også gått med til å planlegge masteroppgaven. På tross av travelheten og til tider veldig mye arbeid, har det vært en flott opplevelse å være student igjen. Så lenge du befinner deg på innsiden av det gamle skroget, legger du ikke merke til at du er annerledes enn de andre studentene. Min beste venn på studiet er 28 år gammel og fra Kina. Ellers har jeg fått venner fra India, Japan, Thailand, Peru og selvfølgelig USA. Noen av dem vil jeg nok fortsette å holde kontakt med i årene som kommer.

Over there

Huset vårt på hjørnet
Opplevelsene i USA fortjener et eget avsnitt. En Amerikareise nå er noe helt annet enn for 50 år siden. Jeg har tenkt mye på hvordan min mormor opplevde å komme hit i 1963. Da var alt ukjent på forhånd. I dag kan man gå på Google Maps og se gaten man skal bo i, man kan lese om området, se bilder og ikke noe er ukjent før man lander. Men selve atmosfæren og livet her blir selvfølgelig nytt.
Berkeley har vært og er et raddisområde. Studentopprøret og Flower Power sto sterkt her. Joen, en vi er blitt kjent med, forteller at hun kom hit fra New York i - 68. Det var som en drøm med all aktiviteten, demonstrasjonene, livet….
Fortsatt ser mange av folket i Berkeley ut som pensjonerte hippier. Klesstil og innbo virker veldig laid back her. Folk går i alt. Og når regnet øser ned, er slippers utmerket fottøy. Man blir våt, men tørker fort. Mye bedre enn bløte sokker og sko.
Folk virker veldig avslappet her, men klager selvfølgelig over at de er stresset. Jeg sammenligner de som pakker ut varer på butikkene her, med de som jobber på Rema. To forskjellige verdener mtp stress. Her går alt som i sirup. Arbeidsledigheten i USA er 9-10%. Lurer på hva den egentlig skulle ha vært, for mange virker ”sysselsatt” her. Kommer du inn i en butikk, står det alltid en og ønsker deg velkommen og geleider deg til den som skal ekspedere deg. Og hva som er best av alt, i matbutikkene pakker de posene for deg! En gang jeg handlet en 5 liters dunk med vann, lurte de på om jeg trengte hjelp til å få den i bilen. Kommer til å savne pakkingen når jeg står på Rema en fredags ettermiddag i fullt kaos.
Livet her har ikke bare vært hverdager. I august hadde Jan og Oda en flott tur nordover langs kysten
I september tok vi en helgetur i Santa Cruz og Monterey Bay hvor Hemingway skrev fra. Været var ekstremt varmt den helgen så det ble både opplevelser og strandliv.
I oktober hadde Hanna og jeg en lang-langhelg i New York, mens Oda og Jan kom etter. Der fikk vi med oss alle turisttingene som Empire State Building, Ground Zero, Buss sightsseeing, Båttur rundt Manhattan. Best av alt var turene i Central Park og show på Broadway. Hanna og Oda var på toppen av Rockefeller Center og så på NY by night. Vi bodde på hjørnet til Broadway, så vi gikk mye nedover der til Times Square. I ettertid ser jeg at det var 5 dager spekket med inntrykk.
Det kanskje aller husker som det beste var Lion King på Broadway. Det rørte oss alle til tårer.
I november var det Thanksgiving i Minnesota. Værmeldingen så ikke lystelig ut med snøstorm og minus 20 grader. Vi som skulle ha fri fra vinter et år. Flyturen gikk veldig greit selv om vi var noen timer forsinket. På flyplassen sto Marcia, Vercel, Podge og Ron og tok i mot oss og vi ble kjørt til AmericInn. 4 personer på et rom kan bli litt trangt og det var så som så med friskluft, men det viktigste foregikk et helt annet sted. Feiringen foregikk i en kirke og med 50 family and friends and some turkey ble det en fantastisk Thanksgiving. Vi tilbragte to hele dager i kirken og timene fløy av sted. Vi ble kjent med nye familiemedlemmer, frisket opp vennskapet med andre og spilte mye kort. Til slutt ble vi invitert til bryllup i mai og det sa vi ja til. Avskjeden på lørdag var tung, men forhåpentligvis ses vi igjen om ikke lenge.
Bading i Stillehavet 14. november er vel ikke så verst. Den helga var det utrolig varmt for årstiden her. Vi skulle på skogstur, men havnet på Stinson Beach. Oda måtte uti, temepraturen var vel som på Hongsand en sommerdag. Stranden var nydelig, og ikke for overfylt i november. Skogstur for å se RedWood-trær ble en måned senere. Disse trærne er imponerende.
Som oppsummering kan en vel si at bare det å være her er en opplevelse. Vi har utforsket San Francisco, men ikke til det fulle. Får ha noe igjen til 2011.
Nå er klokka 12 Lillejulaften. Sola skinner og graderstokken viser 15 grader. Julestemningen er liksom fraværende, i alle fall annerledes. Men i går fant vi ribbe i butikken, og i dag skal det bakes pepperkaker. Så noen tradisjoner holder vi på.
Vil med dette ønske familie og venner en riktig god jul, og vi gleder oss til å møte alle i 2011.
Hilsen fra Inger Martha & Jan
                           Sjur, Hanna,Oda

Noen av årets bilder:

Nyttårsdag på Hongsand

Påske på La Manga
 
Påskeprosesjon i Cartagena

Alhambra
Sølvbryllupsparet

Oda, Lillemor og Hanna klar for Linas konfirmasjon
Inger Martha spiser fish and chips i England
Jan besøker Lindisfarne
Union Square, San Francisco
Oda besøker Forks, WA

Santa Cruz, CA
Monterey

Jan og John Steinbeck


New York - 1

New York - 2

New York - 3

San Francisco i bakgrunnen

Stinson Beach

Høye trær i Muir Woods
 
I Muir Woods

torsdag 14. oktober 2010

Oh yeah!

I går kom det endelig i posten. Beviset på at jeg er Californier. Det tok sin tid. Å kjøre opp på ny etter 36 år var en merkelig opplevelse. Heldigvis hadde jeg en hyggelig sensor som ikke forsøkte å lure meg opp i stry. Han guidet meg gjennom El Cerritos gater og jeg gjorde ikke mer galt enn det menn på min alder pleier å gjøre.
Det er hektiske tider. Førstkommende mandag er det eksamen i Health Policy and Management. Faget er spennende, men det er ikke bare bare å forstå sammenhengen i amerikansk helsevesen. Jeg kunne skrevet mange innlegg om det. Vi snakker om at det brukes mange penger på helse i Norge og det er jo forsåvidt sant, men vi bruker mellom 8 og 9% av BNP på helse og amerikanerne 17%. Mye henger nok sammen med mangel på et overordnet budsjett og dermed mangel på styring av utgiftene. Og en ting er de livredde for her borte og det er at staten skal overta. Vil du ha folkemengden med deg er det bare å overbevis dem om at motpartens forslag innebærer "government takeover". Dermed mister de muligheten til en for oss åpenbar løsning på noen av problemene.
Vi nærmer oss mid-term elections og Republikanerne har bestemt seg for å overta flertallet i Kongressen. Kamp mot Obamas helsereform er deres viktigste våpen. Det underlige er at noe av det de er i mot i dagens forslag til reform var et hovedelement i McCains forslag under presidentvalgkampen. Vi får se hvor lang hukommelse velgerne har.
Forrige helg var det "Home-coming week-end" på Berkeley. Mange tidligere studenter var på besøk og fikk med seg diverse arrangementer. Inger Martha og jeg deltok på et seminar om Peder (Sæther) Sather. Jeg har skrevet litt om han tidligere, men da visste jeg lite. Nå har Karin Sveen skrevet biografi om ham som kommer ut om 3 uker. Den heter "Mannen fra Montgomery Street". Hun holdt et strålende og spennende foredrag om en helt uvanlig utvandringshistorie og nå gleder jeg meg til å lese boken. Etter dette føler jeg meg enda mer hjemme på Berkeley. I selskap med Karin var også søskenbarnet mitt Kjell Vaage og det var hyggelig med et kort (alt for kort) familiemøte.
video
Andre spennende opplevelser siden sist var besøk fra Rocky Racoon med familie og min første fotballkamp. College fotball er stort her borte. 10 lag kjemper i Pacific-10 og Cal Bears (UC Berkeley) er et av lagene. Inger Martha og jeg så dem banke UCLA sammen med over 50.000 andre tilskuere. Jeg skjønte ikke så mye av det som foregikk, men stemningen var fantastisk. Nå har jeg lest reglene og neste gang skal jeg få med meg mer.
Besøket fra Rocky Racoon foregikk en sen kveldstime. Oda og Inger Martha var ute med søppelet da de oppdaget ham og familien. En rask spurt hjem og ut igjen med fotoapparat, men denne gang med meg som følge. Vi knipset i vei og var nok veldig plagsomme. Til slutt ga de opp måltidet og tuslet i vei med oss på slep. Vi talte fem stykk og syntes vi hadde hatt en veldig uvanlig opplevelse. Dyrelivet  her er rikere enn jeg først trodde. Ekorn er det mengder av, en slags hjort tusler også omkring og noen fugler som ser ut som en blanding av fasan og kalkun. Spennende kveldsturer.

Jeg skal avslutte med skåret i gleden. Vi har hatt Indian Summer her borte med over 30 varmegrader. Tirsdager har jeg ikke forelesninger, men nå på tirsdag hadde jeg en avtale på universitetet om ettermiddagen. Siden det var varmt lot jeg sekken være igjen hjemme. Nesten halveis kommer jeg på at sykkellåsen ligger i sekken. Det er for sent å snu og jeg tenker at jeg kan gjemme bort sykkelen mellom de låste de halvtimen jeg skal være borte. Sykkeparkeringen er på et slags inngjerdet repo uten gjennomgangstrafikk og jeg følte meg rimelig trygg da jeg gikk inn i huset. En havltime senere er sykkelen forsvunnet. Min kjære Fuji som har vært en daglig følgesvenn i 3 måneder. Sykkelen som elsket oppoverbakker. Den som fikk meg til å glemme alt annet. Og nå skal jeg aldri se den igjen. Nå må jeg slutte før jeg begynner å hulke. Jeg overlever med å låne Odas sykkel, men det blir ikke helt det samme. 


søndag 26. september 2010

Puhh! It's hot here.

Lørdags kveld i Santa Cruz. Livet er ikke så verst. Hotellrommet er stoooort, rødvinsflasken er fortsatt halvfull og snart skal vi spille rommy. At vi spiste middag på rommet fra McDonalds trenger vi ikke si så høyt.
I dag har det vært Indian Summer over Monterey Bay. Ettermiddagstemperaturen var godt over 30 og det var slitsomt å bevege seg utendørs selv om det var på en badestrand. La oss starte med formiddagen.
Som tenåring var John Steinbeck mitt første møte med internasjonal litteratur og jeg ble veldig fascinert av "dagdrivergjengen" som henslepte sine dager i Monterey. I dag fikk jeg trø på hellig grunn i Cannery Row. Riktignok hadde turistindustrien inntatt Monterey og endret mye siden Mack og Doc vandret her, men allikevel.
Etter kjøreturen fram og tilbake langs Monterey Bay, var det tid for strandliv i Santa Cruz. Det var nå noen skrudde på varmen. Selv med sko var det utålelig hett å gå i sanden. Vi trakk under piren for å spise maten vår og jeg fikk så vidt sunget noen strofer av "Under the Boardwalk" før Odas rette høyre kom farlig nær.
Etter litt soling var det tid for spasering på piren. Dess lenger ut vi kom dess mer bjeffing hørte vi. Vi kikket og kikket og fruen så en snute i vannet, men hvor var resten? På vei innover skjønte vi det endelig. Under hele piren lå sjøløver og breiet seg seg på tverrstokkene. Like etter fant vi en plattform ut mot sjøen full av sjøløver.
Etter litt handling av mat og drikke var vi så slitne at ingen orket tanken på å gå ut. Derfor det kulinariske høydepunkte fra Ronald McDonald. Og i morgen blir det like varmt. Livet er herlig dere!

 


California Girls